Takk for meg

Verkstedet ‘Statistikk i praksis’ er nu avslutta, og dermed avslutter jeg denne bloggen, som ble oppretta og bruk som kursverktøy. Bloggen og alt innhold vil bli liggende, men blir ikke oppdatert.  Jeg har laget en ny blogg, hvor jeg vil sette ut i praksis det jeg har lært på verkstedet. Den nye bloggen heter ‘Statistikk for folkebibliotek i Troms’.

Årshjul for bruk av statistikk

Årshjulet er forslag til en felles årsoversikt over utvalgte statistiske tema og når det er gunstig å presentere disse. Presentasjonen skjer enten som orienteringssak til politikere og samarbeidspartnere eller som nyhetssaker i media eller på hjemmesiden. Eller i kombinasjon.

Tema nr 13 er TTT-tverrgående trafikktellinger. Dette er en metode utviklet av Tord Høivik for å måle bruk av bibliotekrommet. Jeg ønsker å ta i bruk TTT for å kartlegge hvordan den faktiske bruken av bibliotekrommet og de tjenestene det tilbyr, er.  I TTT deler man bibliotekrommet inn i soner, og går gjennom sonene mens man observerer (ikke tolker!) og noterer ned hvor mange som oppholder seg i sonene og hva de gjør. Observasjonene noteres ned på et forhåndslaget skjema, hvor man har definert hvilke områder man vil observere.

De nasjonale indikatorene for folkebibliotek gir mulighet for å generere tall for deler av bibliotekenes virksomhet som NB’s årsrapport ikke spør om. Tema nr 18 i årshjulet - årsmelding, gir anledning  til å vise disse tallene i sammenheng med andre utvalgte tema.

Tema nr 19 er utvalgte tall fra årsstatistikken. Disse kan tas inn i årsmeldingen. Her fokuserer man på endringer eller nyheter eller spesielle tema man vil belyse. Tallene kan brukes i søknader, diskusjoner eller til markedsføring.  

Presentasjon av mitt prosjekt holdt på Statistikkdagen 2011.

Neste steg blir å presentere årshjulet for folkebibliotekene i Troms, og få innspill til endringer og utbedringer. I tillegg må vi holde et  første statistikkverksted hvor vi lærer enkle publiserings- og presentasjonsformer og hvor vi ser på bruk av de nasjonale indikatorene for folkebibliotek.

Statistikkdagen 2011

Torsdag 10.2.11 arrangerte de fusjonsklare høgskolene i Oslo og Akershus statistikkdag på HiAk, Kjeller. Her holdt vi SIP-deltakere innlegg i Pecha Kucha-format. Her er bilder fra dagen. Vi har hatt en flott utvikling fra vi presenterte prosjektetene for hverandre ved starten av SIP-verkstedet, og til der vi er nu.

Vi fikk også prøve oss som veiledere i bruk av Google docs.

I tillegg til våre egne innlegg, holdt Lars Egeland fra HiO og Anne Berit Gregersen fra HiAk foredrag om sine institusjoner og om bruk av statistikk i årsmeldingen.

Pecha Kucha er en flott presentasjonsmetode. Prinsippet er 20 slides á 20 sek, max 7 minutter totalt. Så kan man vise til utdypende tekst som er publisert på nettet. I presentasjonen handler det om å presentere stoffet ‘to the point’. Ikke for mye tekst, mer relevant og illustrerende billedmateriale. Vi jobba endel med å spisse formuleringene. Bort med byråkratspråk, lange setninger, småord som ‘kanskje’ og ’f.eks.’, spørsmålstegn. Og ikke for mange poenger – 3-4 pr. bilde.

Showtime

Så var vi igang med siste samlinga! Denne uka skal vi forberede formidling av prosjektene våre til statistikk-dagen på torsdag.

http://samstat.wordpress.com/2011/02/06/st-711/

Statistikk: et produksjonssystem
Statistiske systemer: produserer kvantitativ informasjon
Statistikkens hensikt: produsere relevant kvantitativ informasjon

Statistikken får ingen effekt hvis den ikke når ut over vårt eget kompetanseområde. Hvordan formidle statistikken på en god måte når etterspørselen ikke er til stede?  Denne uke skal vi lære hvordan vi kan bringe statistikken ut – både teknisk og formidlingsmessig.

Formidlingen krever at vi ser på metodene – tett sammenheng mellom det tekniske og formidling. Viktig å ta utgangspunkt i der vi er, og løfte bruken av statistikk derfra.

Hvordan få statistikktallene til å bli en del av beslutningsprosessene? Skal vi tilfredsstille myndighetene (manipulere med tallene) eller skal vi produsere tall basert på metodikk og faglighet? Vi ønsker å se hva vi får igjen for investeringene.

Formidling av statistikk krever at vi forstår sammenhengen mellom tallene på den ene siden og virkeligheten på den andre, og at vi kan snakke om hva tallene betyr og viser oss.  Tabeller, grafer og eksempler er viktige hjelpemidler.  Vi har masse innhentet tallmateriale, men vi mangler analyser av data og indikatorer på kulturfeltet generellt.

Statistikken kan bidra til kunnskapsbasert praksis. Statistikk stiller noen spørsmål som gjør at sider ved virksomheten blir synlig på en ny og bedre måte.  Vi må også ha kunnskap om hvilke spørsmål vi vil stille til hva statistikken skal vise.

Jo mer vi klarer å bryte ned tallene, jo mer interessante og meningsbærende blir tallenes forskjeller. Eksempel – utlån av krim: hva slags krim låner kvinner og hva slags krim låner menn?

Du og du…. og åssen var det nu..

Du og du som tida flyr, bare 2 uker til neste samling. Og presentasjon! IIIk… og åssen var det nu vi gjorde…. Huska passordet til bloggen til slutt   På høy tid å få friska opp endel essensialiteter i regneark-funksjonen. Har kommet litt videre på årshjulet, men alldeles ikke så langt som jeg håpa på. Noe skyldes sykdom, men mest dårlig tid.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Utfordinga nu er å få forma årshjulet til et hjul. Har flikka i regneark og flakka mellom excel og google for å se om den ene klarte det bedre enn den andre. Pr skrivende stund inte. Jeg husker jeg avslutta siste samling med å kjenne på mestringsfølelsen, den kan da ikke være borte for godt??   Lurer på om jeg skal ta en powerpoint?

Årshjulet beveger seg – arbeid pågår!

Sola skinner, men det er kaaaldt i byen idag. Men det varmer å se at arbeidet går framover. I morratimene har jeg laga forslag til et årshjul, og jeg er veldig interessert i tilbakemeldinger på dette.

Hadde en gjennomgang med Tord om gjennomføring av TTT. Det er nok lurt å gjøre en test først, for å avdekke ting som ikke er så lette å se i teorien. Hadde tenkt å kjøre test på barneavdelinga ved Tromsø bibliotek, men nu er det fristende å ta for meg hele huset! Helst sammen med en person til fra huset.

Vi har gjennomgått Kostra og sett på hvordan vi kan bruke tallene. Kostra leverer nøkkeltall – ferdige indikatorer basert på noen nøkkeltall. Disse nøkkeltallene kan bibliotekene bruke til å utvikle andre indikatorer enn de Kostra har.
Kostras tall for netto driftsutgifter fungerer ikke ved sammenligning, fordi kommunene rapporterer driftsutgifter så forskjellig. Tall for bibliotek hentes fra K.Kultur-nivå 3, ikke konsern. Folkemengde og befolkning er identiske tall, mulig det ligger en ukjent faktor her.
Jeg har laget en tabell over Kostra-tallene for Troms for 2003 til 2009, den ligger her.

Mer om brukerundersøkelser

Segmentering et stikkord.  Tørre profilering, og omså konflikt – grupper kan stå i spente forhold til hverandre.  Bibliotek som er etterspørselsstyrt vil ha problemer med å fange opp ikke- brukerne. Biblioteksystemene sier endel om hvilke brukere vi har, og indirekte hvilke brukere vi ikke har. f.eks. vi har barn og voksne, dermed mangler vi ungdommen.  Ta utgangspunkt i hva vi vet om brukergruppen og deres bruk. Finn ut hva vi vil vite om konkrete brukergrupper og spiss tema innenfor disse (f.eks. menn 30-40 år, krim og video).